psylab tar vare på timen til du har tid til den
Seks pasienter, femten minutter mellom dem, og notatene skrives ofte i hastverk. Et sted i løpet av arbeidsdagen var det ett spørsmål du gjerne skulle ha hatt tid til å tenke over: Hjalp jeg pasienten? De fleste dager er det lite overskudd til å stille det spørsmålet, og når du gjør det, er det eneste sporet hukommelsen din.
Det er der målbevisst ferdighetstrening begynner: å gå tilbake til stedene i egne timer der noe skjedde, og øve på det som var vanskelig. Tid brukt på målbevisst trening henger sammen med bedre behandlingsresultater. Få har hatt muligheten, fordi det ikke fantes noe å gå tilbake til.1
Timen din, analysert ytring for ytring opp mot etablerte behandlingsmanualer
Terapeuter får sjelden konkret tilbakemelding på hva de faktisk gjorde i timen. psylab gir deg det: tilbakemelding på intervensjonene dine, ytring for ytring, opp mot behandlingsmanualen du jobber etter. MBT-ACS er den første av dem. Hver tilbakemelding peker tilbake til ytringene den bygger på, så du kan se selv om du er enig. Ingen andre ser den med mindre du deler den.
Analysen er fortsatt under utprøving: vi sammenligner den med vurderinger fra MBT-eksperter. Flere behandlingsmanualer kommer på samme måte, og fanene over figuren viser hvor langt hver enkelt har kommet.
Terapirommet er lukket, og det med god grunn
Under utdanningen kunne veilederen se deg bak enveisspeilet eller på video, og gi deg tilbakemelding på det du faktisk gjorde. Etter autorisasjonen har du fortsatt veileder, men veiledningen bygger som regel på det du forteller, ikke på timen selv. Forskningen på hva som skjer da, er nedslående: terapeuter blir ikke bedre av erfaring alene, og behandlingsutfallene svekkes i gjennomsnitt noe over tid.4
Mange andre fagfelt bruker opptak av eget arbeid for å bli bedre. I psykoterapi har vi latt være, av hensyn til pasienten: et opptak av en terapitime er blant de mest sensitive helseopplysningene som finnes. Derfor gjør de fleste ikke opptak, og både egen refleksjon og veiledning bygger på det terapeuten husker.
Et fag som kan se på eget arbeid, uten at det går på bekostning av pasienten
psylab bygger på ett prinsipp: terapeuten skal kunne se på det som skjedde i timen, og ingen andre skal ha tilgang med mindre terapeuten selv velger å dele det.
Målet er at dette skal bli en naturlig del av klinisk praksis, slik det er i mange andre fag: at du går gjennom tirsdagens time før onsdagens, tar den vanskelige timen med til veiledning, og lar resten slettes.
- Timen er din. Ingen andre får tilgang til den med mindre du velger å dele den.
- Analysen gir tilbakemelding på intervensjonene dine opp mot behandlingsmanualen du jobber etter. Den skal støtte din faglige utvikling, ikke vurdere deg.
- Timen slettes som standard dagen etter, med mindre du velger å beholde den. Ingenting lagres lenger enn tre måneder.
- Ingenting deles med andre med mindre du selv velger å dele det.
Hvis disse prinsippene er viktige for deg, kan du be om tidlig tilgang til verktøyet som er bygget på dem.
psylab skriver et utkast ut fra det som ble sagt
Et notat skrevet etter hukommelsen tar tid, og det inneholder bare det du husket. psylab lager et utkast ut fra det som ble sagt. Du går gjennom det og godkjenner det, og får tid til overs for terapeututvikling.
Timen du ikke tok med til veiledning
Hele 97 prosent av terapeuter under utdanning har holdt noe tilbake fra veilederen sin. Det er forståelig når den eneste måten å ta med en time på, er å gjenfortelle den etter hukommelsen til den som også skal vurdere deg.5
Den vanskelige timen bør være den enkleste å ta med til veiledning. Du går gjennom timen alene først, noterer dine egne refleksjoner og velger hva veilederen får se. Da tar veiledningen utgangspunkt i det som faktisk skjedde, ikke i det dere klarer å rekonstruere etter hukommelsen.
Innebygd personvern
psylab ber aldri om opplysninger som identifiserer pasienten. Det finnes ingen felt for navn, fødselsdato eller fødselsnummer, fordi verktøyet ikke trenger dem. Hver sak får en tittel du velger selv, og som ikke sier noe om pasienten for andre enn deg.
Transkripsjonen pseudonymiseres når den kommer inn. Navn, steder, datoer og andre opplysninger som kan identifisere en person, erstattes, mens det kliniske innholdet beholdes. Notatet, tilbakemeldingen og alt du spør om, bygger på den pseudonymiserte teksten.
Lydopptaket slettes etter transkribering. Hvis du velger å beholde lyden slik at veilederen kan høre timen, endres stemmen først og originalopptaket slettes. Nedenfor hører du et halvt minutt fra en undervisningstime, slik det ble tatt opp og slik en veileder ville hørt det. Bytt mellom sporene mens klippet spiller.
Klikk på et spor for å bytte mens klippet spiller. Dra i sporet eller klikk på et ord for å hoppe dit.
I think I might ask, what is it you wish I would say to you?
I wish you would say to me to be honest and take the risk that Pammy's going to accept me. And I also have a feeling if I could really risk it with Pammy, of all people, that I'd be able to see, here's this little kid that can accept me, and I'm really not that bad if she really knows what a demon I am and still loves me and accepts me…
Datteren nevnes ved navn to ganger, med fem sekunders mellomrom.
Kilde: Three Approaches to Psychotherapy (1965), 25:29–25:58. En publisert undervisningstime.
Navnet er erstattet med en svak tone.
Slik ber du pasienten om samtykke
Et verktøy du bruker i terapi, må kunne forklares for pasienten i én setning når du ber om samtykke. Slik kan den lyde:
«Jeg vil gjerne ta opp timene våre med et verktøy som hjelper meg å utvikle meg som terapeut. Navnet ditt og andre opplysninger som kan identifisere deg, fjernes fra transkripsjonen. Timen slettes dagen etter med mindre jeg velger å beholde den, ingenting lagres lenger enn tre måneder, og ingenting deles med andre uten at jeg selv velger det. Du kan si nei, og du kan trekke samtykket når som helst.»
- Lagres i EU/EØS og følger GDPR
- Brukes aldri til å trene KI-modeller
Hvis du kan stå inne for denne setningen overfor en pasient, kan du be om tidlig tilgang.
For deg som spør deg selv om du var til hjelp
psylab er for terapeuter under utdanning og for erfarne terapeuter som fortsatt spør seg selv om de var til hjelp. Den tvilen er ikke et svakhetstegn. Nissen-Lie og kolleger ved Universitetet i Oslo fant at faglig selvtvil hang sammen med bedre behandlingsutfall når terapeuten samtidig hadde en vennlig holdning til seg selv som person.6
Å tvile er en del av jobben. Å måtte gjette burde ikke være det, og det bør heller ikke kreve at du lagrer opptak av pasienter på ubestemt tid for å kunne gå tilbake til en time.
Neste gang du lurer, kan du gå tilbake til timen.
Tidlig tilgang er åpen for en liten gruppe klinikere.
Møt oss
Ta gjerne med de vanskelige spørsmålene.
Utvikling av verktøy – KI i personlighetsforstyrrelser. Kan KI gi bedre tilbakemeldinger enn en ekspert i mentaliseringsbasert terapi (MBT)?
Personlighetsforstyrrelser, Faglig ForumQuality Hotel Expo · Fornebu, OsloPå norsk
Hieu Tran NgocMedgründer, CCO
Menneskene bak psylab
Kristian S. MunkvoldGründer, CEO / CTOIngeniør og gründer som bygger den tekniske infrastrukturen han mener psykoterapifeltet har manglet. Hans ansvar er at programvaren holder like høy standard som klinikerne som bruker den.
Hieu Tran NgocMedgründer, CCOKlinisk psykolog med erfaring fra spesialisthelsetjenesten og privat praksis. Bringer terapeutens perspektiv inn i utviklingen av plattformen.
Se foredragene
Sigmund KarterudKlinisk rådgiverProfessor i psykiatri, tidligere ved Universitetet i Oslo, og en ledende fagperson innen mentaliseringsbasert terapi i Norge. Forskningen hans omfatter blant annet psykoterapi, veiledning av terapeuter, personlighetsforstyrrelser og gruppeanalyse.
Hvem vi står til ansvar overfor
psylab utvikles av et lite selskap i Oslo uten risikokapital. Så langt har vi finansiert arbeidet selv. Fra tidlig tilgang og framover skal psylab finansieres av klinikerne som bruker det, med én fast pris per terapeut som ikke endres for dem som allerede abonnerer.
Har du spørsmål, eller vil du holde oss ansvarlige for noe av dette, kan du skrive til Kristian.
kristian@psylab.aiVil du støtte arbeidet uten å bruke verktøyet selv, finner du mer om finansieringen på investorsiden.
- Vi bruker ikke dataene dine til å trene KI-modeller.
- Vi har ikke tatt inn risikokapital, og vi henter ikke kapital nå.
- Vi står til ansvar overfor klinikerne som bruker psylab.
- Vi prioriterer høy kvalitet og en rimelig pris framfor rask vekst.
- Hvis noe av dette endres, sier vi fra her.
Referanser
- 1Chow, Miller, Seidel et al. (2015). The role of deliberate practice in the development of highly effective psychotherapists. Psychotherapy.
- 2Karterud, Pedersen, Engen et al. (2013). The MBT Adherence and Competence Scale (MBT-ACS): Development, structure and reliability. Psychotherapy Research.
- 3Norcross & Lambert (2018). Psychotherapy relationships that work III. Psychotherapy.
- 4Goldberg, Rousmaniere, Miller et al. (2016). Do psychotherapists improve with time and experience? A longitudinal analysis of outcomes in a clinical setting. Journal of Counseling Psychology.
- 5Ladany, Hill, Corbett & Nutt (1996). Nature, extent, and importance of what psychotherapy trainees do not disclose to their supervisors. Journal of Counseling Psychology.
- 6Nissen-Lie, Rønnestad, Høglend et al. (2017). Love yourself as a person, doubt yourself as a therapist? Clinical Psychology & Psychotherapy.
